Designdrevet tilnærming til sirkulær økonomi
For an English language version, please click here
I 2022 skal flere bedrifter og organisasjoner endre strukturer og prinsipper de arbeider etter. Fra å være bygd opp etter behovene i en lineær økonomi, skal de bli bærekraftige og tilpasse seg en sirkulærøkonomi. En designdreven tilnærming kan hjelpe organisasjonene med denne endringen.
Bort fra det linære
I lang tid har en lineær tilnærming til utvikling og vekst dominert i verdensøkonomien. Lineæritet er et viktig verktøy og har bidratt til effektivisering av måter å utføre arbeid på. Et historisk eksempel er produksjonslinjene som Ford Motor Company introduserte for T-Ford i 1913.
Ford Motor Companys uttesting av montering på produksjonslinje ved Highland Park-fabrikken i Michigan, 1913 (public domain)
Når man begynner å se på hvordan samfunnet er organisert, ser man fort igjen en lineær tankemåte som gjennomsyrer alle deler. I de siste årene har man sett nye måter å organisere seg på. Mye av denne omleggingen kan kanskje tilskrives at man har satt brukerens behov i sentrum, samt at man har hatt ny teknologi som i større grad legger til rette for samhandling.
Skiftet fra leksikon i bokform over til en nettbasert løsning som er skapt av flere, som Wikipedia, er ett eksempel. Et annet eksempel er TV-sendinger. Det er ikke lenge siden vi begynte å kalle det vi vokste opp med som «lineær-TV». Det var basert på kringkasting fra én til mange, uten spesielle valgmuligheter. 2019 var første år hvor under halvparten av Norges befolkning så lineær TV i løpet av en gjennomsnittsdag. For stadig flere er TV en medietjeneste hvor man kan velge innhold og tid selv. For fireåringen min er strømming den naturlige måten å se TV på. Når han en sjelden gang må forholde seg til «lineær tv» blir han frustrert. Hvorfor skal han vente med å se på noe han vil se på nå?
Lineærøkonomien kan beskrives som «ta – bruk – kast». Denne måten å organisere samfunnet på har vist seg å være lite bærekraftig, da ressursene ikke er uendelige. En av løsningene på utfordringen er å gå over til en «sirkulærøkonomi». Prinsippene som legges til grunn i sirkulærøkonomi er å redusere/eliminere avfall og utslipp, holde materialer og produkt i sirkulasjon, samt å gjenskape naturen.
Krevende øvelse for bedriftene
Sirkulær modell basert på illustrasjon i Circularity gap report
Fra en etablert bedrifts ståsted er det en krevende øvelse å gå fra en etablert lineær modell, over til en sirkulær modell. Etter min erfaring, både som konsulent og forsker, men også som kunde av en rekke leverandører, er mange bedrifter gode på å tenke frem til salg. Deretter har de mindre kontroll på hva som skjer med produktene deres. For kunden fortsetter imidlertid kjøpsopplevelsen gjennom den første bruken av produktet, videre bruk og til slutt når produktet ikke lenger har noen bruk hos den første kunden. Leverandørene har både utfordringer og muligheter ved å følge produktet gjennom hele denne reisen.
Skal man legge om til en modell som fungerer innenfor en sirkulær økonomi må bedriften ta ansvar for produktene også etter at de er solgt. Bedriften må være bevisst på ressursbruk i alle ledd og ha et ansvar for å gjenoppbygge naturressurser. De må legge til rette for bruk, flerbruk og gjenbruk. Det sier seg selv at dette vil kreve en omfattende omlegging som går langt utenfor en enkelt bedrifts naturlige virkeområde.
Problem uten åpenbare svar
Overgangen fra lineære til sirkulære systemer er hva man kan kalle et «umedgjørlig problem» [1]. Det vil si et problem uten åpenbare svar, som vil involvere en rekke aktører og være dyrt å løse. Det er et tilsynelatende komplekst og uhåndterlig problem, og vi vet ikke hva løsningene er før vi ser dem ganske ferdig utarbeidet.
Analyser som har blitt gjort så langt viser at det er mange barrierer mot å oppnå sirkulær forretningspraksis. Bedriftene møter blant annet juridiske og regulatoriske hindringer. Det er også en rekke kompliserende paradokser, som for eksempel at betalingsviljen for et nytt produkt er større enn for et brukt. Det å reparere noe vil også i mange tilfeller være dyrere enn å produsere nytt. Det kan synes nytteløst for en enkel bedrift å finne det økonomiske grunnlaget i slike forretningsmodeller. Samtidig vet man at dersom man ikke innfører tiltak vil noen andre gjøre det, og markedet vil endre seg.
Dette krever et stort sprang – og det krever et skifte i tenkemåten. Det krever at organisasjoner, institusjoner og alt rundt oss blir bygd opp med en annen logikk enn det vi er vant med. For å få til sirkulærøkonomien må mange av strukturene som vi er vant med redesignes og i denne prosessen kan en designtilnærming til utvikling bidra.
Designprosessen kan være løsningen
Designprosesen er iterativ. Modell fra Det lille heftet i designtenkning (2)
Designprosessen er iterativ av natur. Det vil si at man gjør ting om igjen og lærer underveis. Gjennom hver «iterasjon» eller gjentakelse lærer man noe som kan bidra til bedre løsninger neste gang. Det er lettere å komme med en bedre løsning på noe som alt er designet, enn å komme med den første løsningen. I en designprosess kan både målet og ambisjonen også endre seg underveis. Det er en del av prosessen. Gjennom å bruke designprosessen aktivt – det å hele veien forsøke å utvikle og teste nye løsninger – kan man komme nærmere og nærmere noe som fungerer. Dette tankesettet vil derfor kunne være nyttig når en bedrift skal gå fra lineære strukturer til sirkulære. Gjennom å begynne å utvikle løsninger vil nye problem dukke opp, og litt etter litt kommer man nærmere en løsning.
2022 skal vi øke kunnskapsgrunnlaget
Mine nyttårsønsker for 2022 er at nettopp skiftet mot en mer sirkulær måte å organisere samfunnet på vil skyte fart. Det er allerede mange viktige steg som ble tatt. EU er en sterk drivkraft gjennom å foreslå at bedrifter skal ha ansvar for produkter etter at de er solgt. Norge fulgte etter og i 2021 ble det lansert en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Vi har også sett store bedrifter som IKEA, som har vidløftige mål frem mot 2030.
I 2022 skal vi i Brand Valley fortsette arbeidet med å forstå hva sirkulærøkonomien kan bety for bedrifter og organisasjoner, og hva en designtilnærming i strategi og utvikling kan tilføre. Gjennom utføre prosjekter i praksis kan vi øke kunnskapsgrunnlaget og være et skritt nærmere å endre forståelsen for hvilke prinsipp som definerer økonomien.
Prinsippene i sirkulærøkonomien er en naturlig del av hvordan økonomien fungerer. Forretningstenkningen har bare ikke kommet langt nok i å etablere fullstendige verdikjeder. Vi er imidlertid på god vei. De bedriftene og organisasjonene som er først til å legge om til en sirkulær forretningstilnærming vil være med på å definere hvordan det kan gjøres innenfor sin bransje.
Et ønske for fremtiden vil være at når fire-åringen min er 20 år (i 2037), så vil lineært forbruk fremstå like meningsløst for ham som lineær-TV gjør nå. I fremtiden vil vi ikke måtte forklare hva sirkulærøkonomi er. Sirkularitet vil være det primære for alle produkter.
Godt nytt utviklingssår!
[1] Rittel, Horst W. J. og Melvin M. Webber. (1973) Dilemmas in general theory of planning. Policy Science 4, 155 – 169
[2] Hestad, M.; Grønli A. and S. Rigoni. 2016. Det lille heftet om designtenkning: En introduksjon. London: Brand Valley Publications.